Store Stabekk
Adressen er Gamle Drammensvei 78, 80 og 82. (Opprinnelig: Gårdsnr. 13, Bruksnr. 1)
Man mener det har vært en opprinnelig Stabekkgård i jernalderen (500 fvt.−1050 evt.) som rådet over store deler av Østre Bærum. I dag er det flere Stabekkgårder: Østre Stabekk, Skallum,
Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Store Stabekk. Den sistnevnte er trolig den eldste.
Man er ikke sikker på hva opprinnelsen til navnet Stabekk kan være. Forstavelsen Sta kan komme av stadr som kan bety stansing, eller av staf som kan bety rett. Det er derfor foreslått at navnet kommer av at gården lå ved en bekk som renner langsomt, eller en bekk som renner med rett løp. I nærheten av Store Stabekk gikk det tidligere en bekk.
På gården er det funnet emne til en skafthulløks (øks der det er slipt hull i steinen som skaftet ble tredd gjennom).
Store Stabekk var antakelig den første gården som ble ryddet på Stabekkområdet. Den hørte før reformasjonen (på 1500-tallet) under Hovedøya kloster. Gården ble senere krongods, men kongen måtte pantsette den til den store nederlandske finansmannen
Gabriel Marcelis (Marselis) i 1661. Marcelis var også eier av Bærums Verk.
Senere ble Store Stabekk, sammen med Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Østre Stabekk, en del av Nils Tollers store jordgods rundt Christiania.
Deretter var det mange eierskifter.
Peder Anker solgte Østre Stabekk, med unntak av blant annet Myraplassen, til madam Roverud på Store Stabekk i 1805.
Baron Christian Wedel-Jarlsberg på Fornebo eide gården i en periode, men flyttet aldri dit.
Bærums første ordfører, Elias Smith, eide Store Stabekk i perioden 1834−1845, i tillegg til at han eide Østre Stabekk og en del av Skallum. Det antas at det var han som bygget om hovedhuset til den størrelse og form det har i dag.
Som ordfører hadde Elias Smith ansvar for Bærums første budsjett. Den største utgiftsposten i dette budsjettet var utbetalinger av skuddpremier på Gaupe. Elias Smith har gitt navn til
Elias Smiths vei i Sandvik1845. Elias Smith solgte gården videre til Hans A. Larsen i 1845.
Etter flere eierskifter kjøpte Advokat Henrik Homan Store Stabekk i 1874. Han solgte, samme dag som han kjøpte den, det meste av gården til gartner Peter Lorange. Store Stabekk har senere vært i familien Loranges eie. Store Stabekk eies og drives i dag (2022) av fjerde generasjon Lorange, Mona Lorange Haaverstad, og mannen Sven E. Haaverstad.
Peter Lorange har en vei, Peter Loranges vei, oppkalt etter seg.
Homan holdt igjen et område ved Strand der han bygget sommerbolig og hvor senere Strand Restaurant kom. Se egen omtale.
I 1826 ble Store Stabekk registrert med 180 dekar (mål) innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer.
Gården ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med blant annet 850 frukttrær, 1 hest og 4 griser.
Gårdstunet består av hovedbygning, låve, sveitserbolig, rullebod, gartnerbolig, stabbur, vognskjul og en vakker dukkestue fra slutten av 1800-tallet. Se det øverste bildet.
På jordet på andre siden av Gamle Drammensvei, står en utlåve som er en av Bærums fem stående låver av denne type. Slike låver sto i utmarken til gårdene, og høy ble lagret her for å hentes hjem senere. Utlåven ved Store Stabekk er fra omkring 1670.
Ved siden av låven står en tyskerbrakke fra andre verdenskrig (1940−1945) som er flyttet fra det som tidligere var Grini fangeleir. Se detaljkart.
Store deler av gården er nå utparsellert til boliger og andre formål.
Gamle Drammensvei går fortsatt gjennom gården, nå som gang- og sykkelvei. Bilveien ble lagt utenom gårdstunet i 1982.
Lorangedammen lå der Hospice Stabekk og Stabekk bo- og behandlingssenter ble bygget i 2001. Stabekk barnehage kom i 1986. Lorangedammen var vinterstid i mange år tumleplass for bandysportens yngste, og den var rekrutteringsplass for unge spillere til Stabekk Idrettsforening. Se bilde.
Ved Blomstergartneriet sørøst for gården vokste sangeren Jens Book-Jenssen opp. Gartneriet ble nedlagt i 1984.
Store Stabekk Under andre verdenskrig
Under andre verdenskrig (1940−1945) hadde tyskerne et stort luftvernbatteri, Grossbatterie Stabekk, på Lorangejordet. Bærum kommune eksproprierte dette området etter krigen og la det ut til boliger.
Bygninger på Store Stabekk ble rekvirert av tyskerne, og benyttet som boliger for offiserer og som feltsykehus.
Plasser og bruk under Store Stabekk
Smedstua
Se egen omtale
Granvolden
Se egen omtale
Blomsterhøi (Blomsterhøy)
Se egen omtale
Myrvoll
Se egen omtale
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget
